Hvorfor vi fyller opp bodene

Jeg spør i boka for hvordan i all verden nordmenn ender opp med så mange ting som må plasseres et sted, gjerne i boden.

Jeg argumenterer for at økte lønninger, fallende priser på forbruksvarer og økte utgifter til bolig til sammen skaper dette fenomenet.

Noen av tallene jeg bruker kommer fra disse tallene fra Eiendomsmeglernes forening, gjengitt i en artikkel i Dagbladet.

Reklamer

Små solcellepaneler til boden?

Mine solcellepaneler: Store. Bedre enn små. Og praktiske når man ikke kan legge inn strøm på vanlig vis. Og lærerike å ha! Men ikke så veldig miljøvennlige, når alt kommer til stykket.

Mine solcellepaneler: Store. Bedre enn små. Og praktiske når man ikke kan legge inn strøm på vanlig vis. Og lærerike å ha! Men ikke så veldig miljøvennlige, når alt kommer til stykket.

Små solcellepaneler har, dessverre, ikke noe for seg. 

If we take a life expectancy of 3 years (already quite optimistic for most gadgets) and a solar insolation of 900 kWh/m² (quite optimistic too, since these things are not lying on a roof), the result is 1,038 gram CO2 per kWh in the worst case scenario (high-efficient mono-crystalline cells produced in the US). That means that it is better for the environment to power a gadget with electricity generated by coal, rather than by a solar panel.

Kilde: her

Energi

Jeg har en liten harang om å legge inn strøm i boden, hvis man ikke har det fra før.

Den årlige økningen i energiforbruket  de siste fire hundre årene har vært forbløffende stabil, omtrent 2.3% i året. Dette betyr en dobling hvert 30 år, altså en firdobling på 60 år, åttedobling på 90 år og så videre. Da vil vi om 2400 år trenge like mye energi som alle stjernene i hele galaksen produserer. Det kan virke lenge til, men for 2400 år siden sto pyramidene. Og hele galaksen, det er mye energi.

Hentet fra bloggen Do the math.

Bodkunst

bodkunst

Ifølge kjæresten min finnes det tre typer kunst. Dyrekunst, plantekunst og rotekunst. Går man rundt i et galleri og ser på moderne kunst holder denne inndelingen forbausende godt. Nesten alt kan sorteres inn under en av de tre kategoriene.

Det meste som finnes av bodkunst (og det finnes forbausende mye) sorterer inn under rotekunst. Dette er et keramikkverksted laget av en Will Shannon. Han har selvfølgelig brukt «lokal tilgjengelig leire» når han har laget gjenstander i den.

Det kan man jo le av. Men hva har jeg gjort ut av mine boder.

You’re shed in Japan

japan

Her er en japansk bod. Det er den type blogg.

Denne ligger i tilknytning til Chiiori, en eiendom som den amerikansk-japanske forfatteren Alex Kerr har preservert i tradisjonell japansk stil i Iya-dalen i Shikoku. Inni er det bare skrot og jerrykanner, som i hvilken som helst bod.

Leg merke til taket. Før delte bøndene i dalen på et område der de dyrket spesielt gress til å lage tak av. Etterhvert ble det mer vanlig med bølgeblikk, som hadde noen fordeler. Det ble færre og færre som stelte med den parsellen med gress til tak. Til slutt ble det enklere, og mer økonomisk, å skaffe seg bølgeblikk selv.

Det er sånn det går.

Boden – the movie

filmatisering

Trenger verden egentlig en bok om boder? For å overbevise bokhandlere, og senere lesere, har Kagge forlag fikset det slik at de har en liten film som besvarer dette følsomme tema.

Harald Herland fra Applaus film (på bildet) kom hjem til meg og filmet meg mens jeg plapret nervøst i vei og viste fram kjellerboden der jeg bor.

Strengt tatt er en bod ganske privat. Særlig en rotete bod som dette her. Men det rare er at når noen sier det er «til film» og at det vil gavne meg på en måte, da er det ingen grenser. Sånn sett ligner mye skriving på porno. Man kommer inn i en modus hvor alt føles helt greit, og ikke så veldig privat allikevel.

Veldig mye skriving er nok ikke som porno. også. Vi trenger ikke overdrive metaforene.

Herland spurte meg om boken var «et rop om hjelp». Det var et ganske godt spørsmål.